Vedlikeholdsplan for borettslag og sameier

Begynn med bygget dere faktisk har

En vedlikeholdsplan er et beslutningsgrunnlag. Den erstatter ikke befaring eller prosjektering. Start med tegninger, tidligere rehabiliteringer, FDV, skader og serviceavtaler. Del eiendommen i tak, fasader, vinduer, balkonger, rør, elektriske anlegg og øvrige fellesanlegg.

Gjør hvert tiltak mulig å følge opp

Beskriv problemet før dere velger løsning. «Undersøke lekkasje ved nordfasaden» er et bedre første tiltak enn å bestille ny drenering uten å kjenne årsaken.

• Registrer mengde, dokumentert tilstand og dato for observasjon.
• Angi planlagt år eller tidsvindu, kostnadsanslag og usikkerhet.
• Sett ansvarlig og hva som utløser en ny faglig vurdering.
• Skill sikkerhet og skadeforebygging fra valgfrie forbedringer.

Koble planen til penger og styrearbeid

Sammenlign de nærmeste prosjektene med tilgjengelige midler, lånebehov og felleskostnader. Test også hva som skjer hvis et stort tiltak må fremskyndes. Ta planen opp når budsjettet forberedes, og oppdater den etter skader, befaringer og utført arbeid. Et årlig styrepunkt er en praktisk arbeidsrutine, ikke et generelt lovbestemt kontrollintervall.

Eksempel: et tak med ukjent omfang

Styret har sett fuktmerker, men vet ikke om taket må skiftes. Legg først inn undersøkelse av årsak og skadeomfang med en kort frist. La mulig reparasjon og full omlegging stå som alternative tiltak frem til rapporten foreligger. Etter undersøkelsen oppdateres omfang og prisgrunnlag, og nødvendig arbeid flyttes til riktig år. Slik unngår planen å fremstille en antakelse som et vedtatt millionprosjekt.

• Et mulig tiltak skal merkes som uavklart.
• Et besluttet tiltak skal ha vedtak, ramme og ansvarlig.
• Et gjennomført tiltak skal ha faktisk omfang og dokumentasjon.